Sorg

Å miste noen man er glad i er vondt. Et sårt tap gir ofte en rekke vanskelige og overraskende sorgreaksjoner. Disse kan variere fra sjokk, sinne og skyld, til skam, depresjon og apati.

Sorgreaksjoner

Psykiske og fysiske plager kan dukke opp eller forsterkes. Søvnproblemer er vanlig. Matlysten forsvinner gjerne, eller man trøstespiser. Rutinene blir ofte påvirket. Det kan bli vanskeligere å konsentrere seg, hukommelsen kan bli dårligere og livskraften blir svekket. Det motsatte skjer også. Noen arbeider hardere og blir mer rastløse. Følelsene kan ta overhånd og man blir oppfarende, følsom og irrasjonell.

For deg og dere som sitter tilbake, vil reaksjonene være påvirket av egne opplevelser. Likevel vil sorgen ha flere likhetstrekk. Den er en naturlig reaksjon på tapet av noen som har stått oss nær, og gjerne begynnelsen på en vei gjennom et nytt og fremmed landskap hvor vi skal leve videre, om ikke nødvendigvis akkurat som før.

Sorgfaser

Sorg kan deles inn i ulike faser, selv om ikke alle sørgende går gjennom hver enkelt fase.

Sjokkfasen kommer ofte raskt etter dødsfallet, særlig ved plutselige dødsfall, men også ellers. Den kan dessuten komme etter gravferden, når hverdagen melder seg og virkeligheten går opp for en. Mange blir rastløse, oppspilte og urolige. Noen overveldes av gråt eller stivner til. Andre kan oppleve fysisk smerte, bli apatiske, sove unormalt mye og/eller trekke seg unna andre mennesker.

Enshomhetsfølelse vil ofte opptre tidlig i sorgprosessen. Når gravferden er gjennomført og mye av det praktiske er ordnet, føler man seg gjerne alene, engstelig, fortvilet og isolert. En kommer gjerne lettere videre i livet ved å kunne akseptere aggresjon, angst og savn.

Skyldfølelse rammer de fleste. Det er alltid noe man kunne gjort bedre eller ting man ikke fikk gjort sammen med avdøde. Det kan også være uheldige uttalelser eller konflikter man ikke fikk ordnet opp i. Mange laster seg i tillegg for at de ikke sa oftere og mer direkte at de var glad i avdøde eller takknemlig for noe.

Oppgitthetsfasen oppstår gjerne etter den første tiden med sorg. Mange blir maktesløse og trøtte. De vil lide i stillhet og isolerer seg gjerne fra de som kan gi trøst og råd. Det er viktig at venner og nærmeste familie tar kontakt med den sørgende og drøfter problemene sammen når oppgittheten melder seg. Det vil også være bra om den sørgende selv er bevisst på viktigheten av å holde kontakt med sine nærmeste i denne fasen.

Vente- og letefasen innebærer gjerne opplevelser av å se og høre avdøde i det daglige livet eller i drømme. Det er vanlig å oppsøke steder man var sammen. Den dødes nærvær oppleves stadig, og man dagdrømmer ofte. Mange kan miste livslysten og få søvnproblemer.

Gjenopprettelsesfasen begynner sjelden før en måneds tid etter dødsfallet, men den kan også begynne mye senere. Den sørgende begynner å øyne en lysning, blir mer aktiv og tar mer kontakt. Sorgen føles ikke lenger så sterk. En forutsetning for å komme til denne fasen er at man har arbeidet seg gjennom de tidligere fasene.

Tilpasnings- og nyorienteringsfasen er tiden når livet igjen begynner å gå sin vante gang.

Disse forskjellige fasene i sorgprosessen vil nesten alltid være til stede, men på ulike måter hos ulike mennesker. Ofte vil en gå fram og tilbake mellom forskjellige stadier, og noen kan i perioder føle at de stopper helt opp.

Sorgen, tristheten og håpløsheten kan være både skremmende og altoppslukende, men det er helt normale reaksjoner på et nært dødsfall. Døden er individuell. Den kan komme som lyn fra klar himmel, eller etter lang tids sykeleie. Det finnes ingen riktig måte å sørge på, men det finnes måter som gjør det mulig å mestre smerten og sorgen.

Ofte hjelper det å snakke om sorgen. Vi ønsker å være til hjelp og støtte, men kan naturlig nok ikke gå inn i sorgen på samme måte som deg og dere som blir direkte rammet. Våre dyktige gravferdskonsulenter, eller bedemenn, har gjennom opplæring, utdannelse og lang erfaring lært å møte situasjoner preget av sorg og sårbarhet. Derfor kan vi også gi råd og veiledning ut over det som angår selve gravferden.